lørdag 23. april 2011

Guds hus og Guds familie

En ting som vi kan gå glipp av i norske bibeloversettelser dreier seg om nyanser rundt «Guds hus» og «Guds familie». Både på gresk og hebraisk bruker man det samme ordet for disse to tingene. På norsk derimot så gir «hus» assosiasjoner til noe som bygges rent fysisk, mens en «familie» er knyttet til relasjon. Når vi leser Bibelen, så er det viktig å huske at dette altså er det samme ordet i grunnteksten, slik at vi får med oss begge betydningene av ordet

For eksempel står det at Salomo bygde et hus for Herren (1Kong 5,3-5). Dette var en fysisk bygning i Jerusalem. Men samtidig tok Noah med seg hele sitt «hus» inn i arken (1Mos 7,1). Da er ikke poenget at han tok med seg leiligheten sin inn i båten! Det samme ser vi i NT: Sakarja og Elisabeth bodde i et hus (Luk 1,40), men når folk ble døpt med «hele sitt hus» (1Kor 1,16), så var det ikke boligen som ble døpt!

Poenget er altså at det er det samme ordet som brukes i grunnteksten. Derfor er det viktig at vi har med oss begge betydningene når vi tolker Bibelen. For eksempel er det stor forskjell på om man ser på menighetens medlemmer som byggemateriale til et fysisk byggeprosjekt, eller om man ser på dem som familiemedlemmer som skal ha menigheten som et trygt hjem

Jesus siterte Jesaja 56,7 da han sa at «mitt hus skal være et bønnens hus, for alle folkeslag» (Mark 11,17). Både Jesaja og Jesus tenkte nok på i første rekke på det fysiske tempelet i Jerusalem. Men samtidig vet vi at Guds hus nå er menigheten (1Tim 3,15). Hva om vi derfor oversatte dette med «min familie skal være en bønnens familie, for alle folkeslag»? Endringen er ikke radikal, men jeg mener det gir en interessant nyanse. Tenk hvis de kristne begynte å se på seg selv som «den familien som skal be for alle folkeslag».