Tid for nådegaver

Det er kanskje tilfeldigheter, men de siste dagene og ukene har Den Hellige Ånd blitt det store samtaleemnet i mine omgivelser. Det begynte med at folk i min egen menighet sa at det de virkelig ønsket å oppleve mer av var Den Hellige Ånd og Åndens ulike uttrykk, slik som å høre Guds stemme og bruk av nådegaver.

For to dager siden snakket jeg så med en pastor på telefon: Menigheten hans har vært svært reserverte – ja, nesten skeptiske – til karismatikk og nådegaver. Men nå ville de gjerne at jeg skulle komme og undervise dem om nettopp dette. Fordi det var dette de trengte som menighet (!) Så derfor ønsket pastoren at jeg skulle undervise lederne i menigheten om nådegaver, slik at de virkelig kunne få tak på dette. Deretter skal jeg tale på gudstjenesten deres. For de som vet hvor denne menigheten kommer fra teologisk, så er dette forbløffende!

Samme dag som jeg snakket med denne pastoren fikk jeg spørsmål om å lede en samling for en gruppe som kommer sammen for «å utforske» det profetiske og lære mer om denne gaven. Dagen etter ble det så klart at kona og jeg skal undervise en hel helg i enda en annen menighet om nettopp nådegaver. Også denne menigheten har liten eller ingen erfaring med nådegaver.

Så i løpet av meget kort tid har vi fått henvendelser fra en rekke hold vedrørende Åndens gaver. Den Hellige Ånd er selvfølgelig langt mer enn nådegaver og det å høre Guds stemme. Likevel er det spennende når slike ting skjer. Det virker som Gud vil at vi skal fokusere mer på dette området en tid framover. Vi setter pris på forbønn – for dette må ikke ende med bare teoretisk undervisning om temaet - målet er jo å se en forløsning av Åndens gaver i praksis i alle disse sammenhengene.

Luther og Jakob

Martin Luther er en av de store i kirkehistorien. Hans oversettelse av Bibelen til tysk og hans uredde kamp for evangeliet har hatt stor betydning for millioner av mennesker. Spesielt her i Norge har Luthers skrifter hatt enorm innflytelse. I tidligere generasjoner måtte alle nordmenn pugge Luthers lille katekisme. Slikt påvirker selvfølgelig tankegangen hos folk – ja, det er med og former hele kulturen.

Men som alle mennesker, så hadde også Luther sine mindre positive sider. Verst var selvfølgelig holdningen hans til jøder. Et mindre problem – men likevel viktig nok - var Luthers syn på Jakobs brev. Luther klarte ikke å forene undervisningen i Jakobs brev med resten av NT – da særlig Paulus sin undervisning. Derfor ville han helst ha fjernet hele brevet fra Bibelen!

Denne tankegangen tror jeg fortsatt lurer i bakhodet på mange kristne i Norge. Man aksepterer Jakob som en del av Bibelen, men man sliter med hva det formidler. Derfor brukes det lite i undervisningen i menighetene. I beste fall bruker man noen vers derfra, men det er sjelden å få en omfattende undervisning om brevet som helhet. En slik holdning medfører at vi får ubalanse i budskapet som forkynnes. Vi trenger hele Guds ord – ikke bare de delene vi synes passer oss best.

Internasjonalt har man ikke lenger noen særlige problemer med å se at Jakob og Paulus slett ikke forkynte mot hverandre. Saken var heller at de begge forsvarte ortodoks kristen lære, men at de gjorde det overfor ulike typer av motstandere. I en av de aller mest aksepterte serier med bibelkommentarer (Word Biblical Commentary) står følgende uttalelse: «Vi har gått hele sirkelen, og er nå på et punkt hvor vi kan konkludere med at Jakob og Paulus var enige» (side 83).

Teologer som ikke står i en luthersk tradisjon har altså et enklere forhold til Jakob enn hva mange i Norge har, for vi sliter fortsatt med å se sammenhengen mellom budskapet til Paulus og budskapet til Jakob. Selv om man kanskje ikke ønsker å fjerne Jakobs brev, så ønsker man å dysse det ned. Noen prøver til og med å bortforklare brevets innhold med at det er skrevet til jødekristne og derfor ikke gjelder oss hedningekristne. Jeg tror en slik tankegang skyldes at alle nordmenn står i en tradisjon fra Luther – enten vi er lutheranere eller tilhører et annet kirkesamfunn. Jeg tror tida er inne for «å rehabilitere» Jakobs brev - også her til lands

Fokus på Gud

Midt i alle former for møtevirksomhet, menighetsdrift og hektisk dagligliv er det godt å ta seg tid til å fokusere kun på Gud. Sammen med noen venner har kona og jeg derfor begynt å samles lørdagskvelder i Salem på Slitu med et helt enkelt mål: Å fokusere på Gud

Vi lovsynger, ber sammen, leser Bibelen. Det er helt enkelt egentlig. Vi var sammen for første gang forrige lørdag, og i morgen samles vi på nytt. Det eneste vi ønsker er Guds nærvær. Hvis du bor i området og har den samme lengselen, så er du hjertelig velkommen fra kl. 19.00

Lignelsen om den gode jorda

Jesus fortalte en lignelse om en såmann som sådde korn. Noe av kornet falt ved veien, noe falt på steingrunn, noe ble kvalt av ugress, og noe falt i god jord og bar mye frukt (Matt 13). Denne lignelsen har jeg hørt utlagt som forklaring (eller var det bortforklaring?) på hvorfor evangelisering ikke er så effektivt som man kanskje kunne håpe på. Noen menneskehjerter er jo som steingrunn…

Dette er sikkert en akseptabel utlegging av denne lignelsen. På den annen side tenker jeg at denne lignelsen også formidler et håp. Jeg tror ikke Jesus prøver å si at «Noen er alltid åpne for Gud og derfor mottar de mye, mens andre alltid er stengt for Gud». Dette blir en slags skjebnetro: Enten så er man åpen for Gud, eller så er man det ikke. Tvert i mot så ønsker Jesus å formidle er et håp om forandring. Man er ikke for alltid dømt til å forbli slik man er. Jordsmonnet i hjertet vårt kan nemlig forandres. Sett på denne måten så blir dette en lignelse om fire ulike utgangspunkt (ved veien, på steingrunn, omgitt av ugras, i god jord), men ett mål – nemlig å ha god jord som bærer frukt.

Kanskje man føler at «ugraset» i livet har vokst seg så stort at det nesten kveler livet man har i Gud. Men i så fall er det mulig å få forandret jordsmonnet. Der hvor jorda er hard - eller ugraset høyt - så kan hjertene forandres når vi åpner oss opp for Guds nåde. Lignelsen hjelper oss til å identifisere hvorfor livene våre eventuelt ikke bære frukt. Kan det være at vi ikke har dype nok røtter i Guds ord? Eller kan det skyldes at vi har latt oss overvelde av bekymringer? Eller har vi blitt lurt av rikdommens bedrag? Eller kan det være en annen grunn?

Hvis vi forstår årsaken til problemene, kan vi nemlig gjøre noe med dem. Guds mål for hver enkelt av oss er at hjertet skal være god matjord hvor Guds ord bærer frukt - noen tretti ganger, andre seksti ganger og noen hundre ganger.

E-Sword

For den som er interessert i å studere Bibelen, så kan elektroniske medier være til god hjelp. Det finnes selvfølgelig mye bra programmer man kan kjøpe. Men selv har jeg i flere år benyttet meg av et gratis program som heter E-sword. I tillegg har jeg en norskspråklig utgave av GodSpeed, som jeg fikk i gave for mange år siden.

E-sword har ikke med alle de siste bibeloversettelsene. Den norske teksten i programmet er for eksempel 1930-oversettelsen. Men man kan laste ned en del ulike engelske oversettelser, samt en dansk og en svensk oversettelse, samt på mange andre språk.

Den funksjonen som jeg har hatt mest glede av er sporbarheten mot grunnspråket. Med utgangspunkt i den engelske teksten kan man finne ut hvilket ord som er brukt i grunnteksten. Deretter kan man søke opp alle steder i Bibelen med samme ord på gresk eller hebraisk. Man kan også finne andre ord med samme rot (men ulik grammatisk form) på grunnspråket. Dette er nyttig selv for den som ikke kan noen av disse språkene. Man kan også laste ned både greske og hebraiske grunntekster.

Dessuten kan man laste ned diverse støttelitteratur (Strong’s Concordance, Easton Bible Dictionary, Josefus, osv.) samt klassiske kristne skrifter, slik som GTs apokryfer, Ante-Nicene Fathers, en samling av kristne trosbekjennelser, osv. Alt i alt er dette programmet svært nyttig for den som ønsker hjelp til å studere Bibelen.