Midt i en finanskrise, så blir flere folk oppmerksomme på at de må planlegge hvordan de skal disponere pengene sine. Hvis man ikke vet om man har nok penger, så må man lage et budsjett. Først prioriterer man de grunnleggende behovene: Mat, klær, bosted, strøm. Bare hvis man har penger til overs etter at den type regninger er betalt, så kan man bruke penger på ferier og underholdning. Derfor er det mange som ser nytten av å lage et budsjett, som viser hvor mye penger man regner med å få inn – og hvordan pengene bør prioriteres. Mange lager også et enkelt regnskap som viser hva man bruker pengene på. Dette er gode vaner å ha.
Det undrer meg imidlertid litt at så få mennesker gjør det samme med tida si. Tid er jo på mange måter en enda knappere ressurs enn penger for mange av oss. Det burde derfor være enda viktigere å ha et ”budsjett” for tida man har til rådighet. Paulus sier at vi bør kjøpe den rette tid (Kol 4,5). Den eneste måten vi kan ”kjøpe” tid er ved å omprioritere den tida vi har til rådighet. Ingen kan kjøpe seg en ekstra ukedag. Vi kan for eksempel få mer tid til å studere Guds ord bare hvis vi bestemmer oss for å bruke mindre tid på noe annet. I ”verste” fall må vi stå opp en time tidligere i helga – og på den måten bytte ”sovetid” med ”bibeltid”.
Man kan selvfølgelig gå helt i den andre grøfta, slik at all tid blir planlagt i detalj. Det er slett ikke det jeg oppfordrer til! Men for svært mange nordmenn så er problemet det motsatte: De spør seg: ”Hvor ble det av tida?” Hvis du ikke vet hvor tida di blir av, så er det på tide å føre et tidsregnskap og lage et tidsbudsjett. Kanskje det er en god idé for det nye året?
Det undrer meg imidlertid litt at så få mennesker gjør det samme med tida si. Tid er jo på mange måter en enda knappere ressurs enn penger for mange av oss. Det burde derfor være enda viktigere å ha et ”budsjett” for tida man har til rådighet. Paulus sier at vi bør kjøpe den rette tid (Kol 4,5). Den eneste måten vi kan ”kjøpe” tid er ved å omprioritere den tida vi har til rådighet. Ingen kan kjøpe seg en ekstra ukedag. Vi kan for eksempel få mer tid til å studere Guds ord bare hvis vi bestemmer oss for å bruke mindre tid på noe annet. I ”verste” fall må vi stå opp en time tidligere i helga – og på den måten bytte ”sovetid” med ”bibeltid”.
Man kan selvfølgelig gå helt i den andre grøfta, slik at all tid blir planlagt i detalj. Det er slett ikke det jeg oppfordrer til! Men for svært mange nordmenn så er problemet det motsatte: De spør seg: ”Hvor ble det av tida?” Hvis du ikke vet hvor tida di blir av, så er det på tide å føre et tidsregnskap og lage et tidsbudsjett. Kanskje det er en god idé for det nye året?